Debatt: Bransjerapport overser eller fornekter virkeligheten
07-07-2014LAST NED BILDE
I forbindelse med mitt arbeid i flere europeiske miljøkomitéer og bærekraftgrupper har jeg lest mange miljørapporter og sett mange forklaringer på oppfattelsen av bærekraft. Men jeg har aldri før støtt på en rapport som i så høy grad neglisjerer den virkeligheten som resten av byggebransjen befinner seg i.
Jeg snakker om bransjerapporten ”Miljøanalyse av trefasader”, som SINTEF har utarbeidet i samarbeid med Skog og landskap og Treteknisk. Rapporten er full av nærmest uforståelige og selvmotsigende påstander og konklusjoner, som folk med seriøs interesse for bærekraft må undre seg over.
Teknisk levetid satt meget høyt
La meg begynne med rapportens utgangspunkt. Rapporten bygger på livssyklusanalyser hvor trekledningers ”tekniske” levetid, dvs. levetiden under ideelle forhold og inklusive jevnlig materialeutskiftning, er satt til 60 år. Når de 60 årene har gått er kun 10 % av trefasaden utskiftet, mener rapportens forfattere.
I Europa arbeider man normalt med levetider for materialer på 100-150 år og dermed mye lengre LCA-perioder for vurdering av bærekraft. I det lyset halter trefasaders levetid på 60 år noe etter, noe som den nevnte rapporten også indirekte forsøker å dekke over. I tillegg er det veldig uklart, hvor den påståtte gjennomsnittlige levetiden på 60 år overhodet stammer fra.
I mange andre undersøkelser settes trærs levetid nemlig til et sted mellom 20-50 år. En rapport fra White Arkitekter omhandlende trehus i Sverige, angir samtidig at etter ca. 40 år er hele 100 % av trefasaden utskiftet!
Bevisst underdrivelse med tegls levetid?
I tillegg later tallet 60 til å være et ”magisk” og udokumentert tall som settes inn i rapporten etter forgodtbefinnende, uansett fasadematerialet. F.eks. setter rapportens forskere også tegls levetid til 60 år, eller det vil si til minst 60 år. Det nevnes samtidig at mange teglbygg har en levetid på over 100 år.
I tegls tilfelle må man nok si at det ligger en ganske bemerkelsesverdig underdrivelse skjult i rapportens formuleringer. Det finnes tross alt en endeløs rekke byggverk av tegl som tydelig viser at holdbarheten for mesteparten av teglbyggene ikke bare er på minst 60 år, men faktisk på minst 100 år! Mange av Europas kulturskatter bygget i tegl er enda betydelig eldre. Ved vurdering av bærekraft for en bygning i tegl, angir man også at en slik bygning har en stor restverdi selv etter 100 år, noe som angir at det i et slikt 100-år gammelt teglbygg er mange gode år igjen, før den rives ned.
Vender man tilbake til utskiftning av materialer, så viser flere undersøkelser vedrørende teglbygg også at først etter cirka 50 år forventes noen av mørtelfugene i teglhusene utskiftet. Steinene i muren står stadig med en vakker patina uten behov for maling eller annen overflatebehandling. Det er altså ikke snakk om å utskifte en stor prosentdel av teglfasaden etter 60 eller 100 år, som tilfellet er med trefasader.
Ikke bærekraftig å bytte ut teglkledninger etter 60 år
Den 'maksimale' levetiden på 60 år som benyttes for flere materialer ved bærekraftighetsvurderinger er muligvis tatt med utgangspunkt i en enkel, men feil forutsetning, som passer inn i ens argumentasjon, nemlig at de fleste bygg vil bli bygget helt om, revet eller benyttet til andre formål i løpet av 60 år. Det er sannsynligvis også forutsatt at trender og teknologi rundt fasadevalg vil trigge arkitekter og byggherrer til 'fasadeendring' og dermed riving av gammel fasade. Dermed behøver man ikke fra f.eks. trebransjen med denne argumentasjonen å se ut over en 60-årig periode, selv om man dermed strider mot en av de mest elementære prinsippene i bærekraftighet, nemlig levetid.
Dette er jo både feil, for kortsiktig og misvisende for teglfasadens egenskaper, og viser de store manglene i byggebransjens oppfatning av hva som er bærekraftig. De aller fleste av byenes fasader er jo langt eldre enn 60 år og alderen er økende.
Eiendomsforeninger, miljøbevegelsen og arkitektene som initierer slike utskiftninger eller forskriver fasader med kort levetid har et forklaringsproblem, dersom de mener det er bærekraftig å bytte ut teglkledninger som står like fine, ja ofte med en ekstra flott patina, etter 60 år. Det er både historieløst og miljøfiendtlig!
Selvmotsigende konklusjoner
Rapportens konklusjon setter leserens forståelsesevne på prøve. Det er åpent for tolkning hva som egentlig konkluderes. La meg gi et eksempel.
I rapportens konklusjon står det bl.a.:
“Dersom kledningen er riktig satt opp er levetiden, i et sekstiårsperspektiv, den samme for alle de ulike tretypene, det vil si at forskjeller i levetid ikke har noen innvirkning på analysen.” - Det vil altså si at levetid ikke får betydning i analysen, idet man antar at alle materialer har samme levetid, herunder også alle forskjellige tretyper.
“I områder med høy vannbelastning har impregnert og modifisert trevirke lengre levetid enn trevirke som ikke er impregnert eller modifisert.” - Jammen det er jo nettopp fastslått at levetiden ikke betyr noe, så hvorfor fokusere på levetid igjen? - Men okay, så betyr levetiden altså noe allikevel i en bærekraftvurdering.
“Kobberimpregnert tre har lang levetid sammenliknet med de fleste andre kledningstypene og produksjonen er forbundet med, relativt sett, lave klimagassutslipp. Totalt sett blir det en betydelig miljøgevinst med hensyn på klimagassutslipp å bruke kobberimpregnert tre i utsatte konstruksjoner.” – Lang levetid er altså ifølge trebransjens rapport med på å gi en betydelig miljøgevinst, også selv om man bruker en kobberbasert behandling, som ikke er miljøvennlig og kan bety økte problemer med å bortskaffe treet etter nedriving.
“Men dersom produksjonen av kledningen er forbundet med høye klimagassutslipp, så kan ikke forlenget levetid oppveie for dette og miljøgevinsten uteblir.” – Men vi har jo nettopp fått fortalt at det er en miljøgevinst å hente ved både kobberimpregnert tre som også har en lengre levetid. Nå er den plutselig vekk? - Men setningen handler kanskje ikke lenger om kobberimpregnert tre, selv om setningen følger umiddelbart etter dem ovenfor?
Hva er rapportens formål egentlig?
Som leser kan man godt bli i tvil om rapportens egentlige formål. Er formålet objektivt å se på trefasadenes livssyklus? Hvis det er tilfellet, hvorfor så se bort fra internasjonale forholdet og sette treets levetid høyere, og tegls levetid lavere enn hva som er anerkjent i store deler av Europa? Og hvorfor de kryptiske formuleringene omkring levetid? – Er det kanskje fordi tre rent faktisk ikke kan stå distansen i forhold til en rekke andre byggematerialer, når det gjelder levetid?
Av: Tommy Bisgaard, spesialist på bærekraft og deltaker i det europeiske arbeidet TC350 for bærekraftig byggeri– Sustainable Construction - samt direktør for bransjeorganisasjonen Byggitegl.no.
