DEBATTINNLEGG: vanvittig å bygge høyhus i tre
04-09-2013LAST NED BILDE
Det er noe rivende galt i byggebransjen når et brannfarlig byggemateriale som kan avgi formaldehyd, og hverken kan gjenbrukes eller deponeres i naturen, markedsføres som klimavennlig og sikkert.
Det er blitt på moten å bygge i tre. Overalt i Europa har det de siste årene vært en økende interesse for å dra inn tre i storstilte byggeprosjekter, og stadig flere arkitektkontorer og ingeniørfirmaer markedsfører tre som fremtidens klimasmarte byggemateriale.
Også her i Skandinavia er tre på vei tilbake til byggeplassene. I Kirkenes i Norge er et 17-etasjes høyhus i tre underveis, og i Stockholm i Sverige har Berg og C.F. Møllers arkitektkontor nylig kommet med et forslag om å bygge en 34-etasjers skyskraper med den bærende konstruksjonen i tre.
I Kalk- og Teglverksforeningen mener vi at det er noe rivende galt innenfor byggebransjen, når et brannfarlig byggemateriale som kan avgi formaldehyd og hverken kan gjenbrukes eller deponeres i naturen, markedsføres som klimavennlig og sikkert.
Å bruke tre som byggemateriale til et stort bygg hvor det oppholder seg mange mennesker samtidig, er intet mindre enn en vanvittig idé av tre helt klare grunner:
Tre brenner lett og raskt
For det første antennes et trehus mye lettere og det brenner raskere enn tunge byggematerialer som betong og murstein. Det er derfor stor risiko for at et høyhus i tre blir en brannfelle for de menneskene som oppholder seg i bygningen.
Faren for hurtig brannspredning var helt tilbake i middelalderen grunnen til at man etter flere store bybranner i Oslo, la ned forbud mot å bygge hus i tre. Selv om man i dag bruker nye tresorter med bedre bæreevne og holdbarhet, så oppnår man ikke samme brannsikkerhet som ved murte bygningsverk.
I presentasjonen av det svenske høyhuset, begrunner Berg og C.F. Møllers arkitekter valget av tre som byggemateriale med henvisning til at det er mer brannhemmende enn både stål og betong. Det skyldes ifølge arkitektfirmaet at 15 pst. av tremassen er vann som vil fordampe før treet faktisk brenner, og i tilfelle brann vil det skje en forkulling som beskytter kjernen.
Det er etter vår mening foruroligende at et anerkjent arkitektfirma benytter seg av slike usaklige argumenter. Det er selv sagt umulig å forestille seg at treet vil fortsette med å inneholde 15 pst. vann. Derimot vil treet langsomt tørke ut og derved miste sin brannhemmende effekt. Hvis treet ikke tørker ut, vil det i stedet være grobunn for råte og sopp, som skader inneklimaet og ødelegger konstruksjonens bæreevne.
Tre er ganske enkelt mer brennbart enn murte bygg, og risikoen for en alvorlig ulykke forsterkes av at det er snakk om et høyhus.
Treprodukter kan være kreftfremkallende
For det andre kan visse trebaserte byggematerialer avgi formaldehyd, som kan være kreftfremkallende for de som oppholder seg i bygningen. På 1970-tallet konstaterte man store problemer med inneklimaet i boliger, skoler og institusjoner av tre nettopp på grunn av for høye formaldehydnivåer i luften.
Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark fremla dessuten i 2008 en undersøkelse som viser at flere trebaserte byggematerialer i nybygde hus samlet sett avgir så store mengder med formaldehyd at det overskrider WHO’s anbefalte grenseverdier og dermed kan være kreftfremkallende.
Arkitektfirmaet hevder dessuten at tre sikrer et godt inneklima, blant annet ved å regulere den innvendige temperaturen. Men den påstand er også tvilsom, fordi murhus er langt bedre til å utjevne temperatursvingninger enn tre.
En redegjørelse fra Danmarks Tekniske Universitet fastslår at inneklimaet ikke påvirkes i negativ retning av de materialene som brukes i et murt bygg. Bygningskonstruksjoner av lette materialer som tre og gips derimot, gir ofte høye temperaturer i varme, solrike perioder og kulde i kalde perioder.
Behandlet tre skader miljøet
For det tredje karakteriserer Berg og C.F. Møllers arkitekter høyhuset i tre som miljømessig bæredyktig. Her er det stor forskjell på om man bare interesserer seg for den påvirkningen som skjer i produksjonsfasen, eller om man bruker de felleseuropeiske standarder som regner inn hele livsløpet for en bygning.
Tilhengerne av tre begår dessuten den feilen at de påstår at opptaket av CO2 i treets vekstperiode er like stort som den mengden CO2 som avgis når treet brennes, når et trehus skal bortskaffes. Dette er absolutt ikke riktig. En ikke uvesentlig del av den karbonmassen som opptas i treet i treets vekstperiode stammer IKKE fra CO2 som finnes i luft, men fra karbonforbindelser i jorden. Faktisk innebærer skogsdrift, at jorden kan bli utpint for organisk materiale, som ikke lett kan erstattes.
Fasader av tre krever jevnlig vedlikehold med impregnering eller maling, og holder normalt bare i ca. 30 - 40 år. Tre som er impregnert eller overflatebehandlet, kan ikke deponeres i naturen av hensyn til grunnvannet, men må brennes i spesialanlegg. Murstein derimot kan stå ubehandlet i mer enn 100 år, og opptil 95% kan gjenbrukes eller resirkuleres, mens resten kan deponeres i naturen uten problemer.
Det er altså nødvendig å se på hele livsløpet for et byggemateriale for å kunne måle den miljømessige påvirkningen. Her viser alle undersøkelser at murhus samlet sett gjennom hele livsløpet til en bygning, er en mer bærekraftig investering enn bygninger i tre.
Alle aspekter skal med
Vi i Kalk- og Teglverksforeningen hilser alle moderne, bærekraftige byggeløsninger velkomne, men når arkitektfirmaer benytter seg av usanne argumenter for å fremme sin sak blir vi nødt til å reagere.
Problemer med brannsikkerhet, stort forbruk av impregnering og maling samt manglende muligheter for gjenbruk og deponering av brukte materialer er bare noen av grunnene til hvorfor man bør tenke seg ekstra godt om før man setter i gang storstilte byggeprosjekter med konstruksjoner og fasader i tre.
Pressefoto: Colourbox.com
