Endres utseendet når murverk impregneres?

Impregneringsmidlene kan deles opp i 3 hovedgrupper, nemlig monosilan, siloksan og silikon. Monosilaner har lengst holdbarhet og stort sett ingen risiko for bivirkninger (heller ikke endring av underlagets utseende), siloksaner har flere begrensninger, mens silikonbehandling anses for problematisk. Impregnert murverk kan patinere langsommere enn ikke-behandlet murverk, og behandlede områder kan derfor i løpet av noen tid skille seg ut fra ikke-behandlede områder.

Hvordan behandles et nytt teglgulv, slik at det ikke blir mottakelig for skitt?

Det er 2 alminnelig brukte løsninger:
- En såpeløsning - brun såpe er best - såpesponer kan nemlig senere vise seg som noe gråhvitt fnugg. Det er snakk om en kombinert impregnering og rensning. Såpen sitter da under skitten. Man skal selv finne frem til det beste blandingsforholdet - en tynn oppløsning trenger lengst ned, men etterlater mer plass i porene - en tykk oppløsning lukker tettere, men ikke i dybden.

- En oljeløsning. Ofte anvendes en blanding av linolje og luktfri terpentin. Blandingsforholdet vil normalt ligge mellom 1:3 og 3:1. En tyntflytende blanding trenger lengre ned, men etterlater mer plass i porene når den luktfrie terpentinen fordamper. Oljen vil normalt gjøre gulvet (tegl og mørtel) mørkere.

Løsningene kan kombineres ved at gulvet først behandles med linolje, hvoretter vedlikeholdet foretas med brun såpe. Behandlingene må ikke foretas umiddelbart etter leggingen, idet det i begge tilfeller kan dannes kalksåper ved reaksjon med mørtelens kalkinnhold. Det gir lyse misfargninger langs fugene.

Det er flekker på teglgulvet. Hvordan fjernes de?

Problemet er normalt at skitten suges ned i det porøse teglmaterialet, og derfor ikke bare kan tørkes eller vaskes av.

Det viktige er derfor å få det trukket ut av teglet. Det kan gjøres med en grøt blandet av et relevant oppløsningsmiddel og et porøst medium. Hvis det er snakk om fett f.eks. i et kjøkken, kan oppløsningsmiddelet være rensebensin og det porøse mediet f.eks. mel eller talkum. Blandingen legges på fettflekken.

Oppløsningsmiddelet vil nå bli sugd ned i teglet, oppløse noe av fettet, og igjen bevege seg opp i talkumen hvor det fordamper fra overflaten. På denne måten vil en del av fettet ende i talkumen og det kan deretter børstes bort.

Vær oppmerksom på at oppløsningsmidler oftest er brannfarlige. Støvsuging skal derfor unngås så lenge oppløsningsmiddel eller damper fra dette kan være til stede.
Metoden er best til flekker – ikke til hele kvadratmetere. Prøv deg fram - det kan være nødvendig å gjenta behandlingen flere ganger.

Hvilken maling er best å bruke?

Generelt vil maling av blankt murverk, tynnpussede og pussede overflater forøke kostnadene til vedlikehold.
Det bør brukes malinger som er meget diffusjonsåpne. F.eks. kalk, silikatmalinger eller sementbaserte malinger (f.eks. Cempexo). Tette malinger i spesielt aggressivt miljø, medfører risiko for avskallinger. Maling med Cempexo på blankt murverk og puss er vist her. Utdypende opplysninger om maling av murverk er beskrevet her.
Reparasjon av avskallede områder. Overflatereparasjoner utføres som ved tynnpussing.

Vanninntrenging over dører og vinduer - hva skyldes det?

Det kan skyldes manglende eller feilbeheftet fuktsperre (pappinnlegg eller TB-renne) over dører og vinduer.


Feilmuligheter:
• At fuktsperren ikke er ført tilstrekkelig langt forbi sidefalsen
• At overleggene ikke er tette
• At det er utettheter mellom TB-renne og bakside av formur
• Bagfald av papp eller binder
• Fuktsperren er plassert for høyt

Det trenger inn vann gjennom muren vår – vil det være en god idé å impregnere muren for å stanse vannet?

Følgende bør undersøkes først:
• Er fugene defekte - er det revner og hull i dem som gir årsak til vanninntrenging. Merk at en halvsteinsmur ikke kan påregnes å være tett over for slagregn.
• Hvis muren er en hulmur, bør årsaken til at vannet trenger igjennom fra for- til bakmur finnes.
Det kan f.eks. være:
• Bagfald på murbindere
• Spildmørtel som danner forbindelse mellom for- og bakmur
• Manglende eller defekt pappinnlegg over vinduer og dører, eller ved sokkel

Etter en eventuell renovering av skadede fuger ved en omfuging, kan veggfeltet impregneres dersom det er utsatt for store vannpåvirkninger.

Hvorfor skal jeg bruke en mørtelfuge til den utvendige fugen mellom vindu og formur når det er raskere å bruke en elastisk fuge?

Dette skyldes at en elastisk fuge er tett og vil hindre inntrengende vann i å fordampe, hvilket kan føre til at trekarmen vil råtne. Andre fuger som er diffusjonsåpne kan anvendes, f.eks. fugebånd. Dette er bare relativt dyrt i forhold til en mørtelfuge.

Det er fukt- og muggsopp på innvendig murverk
Det kan skyldes:

· At romluftens vanndamp kondenserer på det innvendige murverket. Dette skjer især på massive yttervegger og især når disse er våte og utluftningen i boligen er dårlig.
· At det har trengt inn regnvann gjennom ytterveggen fordi det fuktisolerende papplaget ikke er lagt i/montert på en forskriftsmessig måte.
· At regnvann blir overført fra formuren til bakmuren via bindere med bakfall eller via spildmørtel i fast forbindelse mellom for- og bakmuren

Hvilke veggfeltstørrelser kan jeg regne med for en vanlig hulmur?

Veggfelter skal beregnes efter bruddlinjeteorien som tar hensyn til åpninger og understøttingsforhold, samt relevante materialparametere.


Veggtype:

- Kalkmørtel
1/2-steins vegg: 4 kvm
Hulmur med trådbindere: 10 kvm

- Kalksementmørtel
1/2-steins vegg: 8 kvm
Hulmur med trådbindere: 20 kvm

- Sementmørtel
1/2-steins vegg: 12 kvm
Hulmur med trådbindere: 30 kvm

Tidligere bygningsreglementer hadde tilsvarende regler.
Kalksementmørtel svarer til KC 50/50/700 og sementmørtel svarer til C 100/400.
Utfyllingsvegger av murverk er veggfelter som ikke er påvirket av vesentlig loddrett last.
Disse veggstørrelsene ble brukt i forbindelse med prosjekteringen inntil 1969, hvor introduksjonen av normkomplekset som vi kjenner i dag, med bl.a. Murværksnormen DS 414, 1. utgave angav andre (eller ingen) beregningsmodeller.
Ovenstående veggfeltstørrelser svarer minst til nedenstående opplyste bøjningstrækstyrker.


Bøjningstærkstyrke:

- Kalkmørtel
Ftlk: 0,10
Ftsk: 0,40

- Kalksementmørtel
Ftlk: 0,25
Ftsk: 0,60

- Sementmørtel
Ftlk: 0,35
Ftsk: 0,70

Det må understrekes at verdiene ikke kan benyttes i forbindelse med prosjekteringen.

Det er algevekst på taket mitt, hvordan skal jeg fjerne det?

Vekst på tegltak er generelt kun et estetisk problem. Ved kraftige moseputer på tak i overlapp mellom stein anbefales dog at disse fjernes ved håndplukning eller myk avbørsting hvis det er risiko for at mosen kan lage små innelukkede områder av vann, og dermed foranledige vanninntrenging. Hvis man likevel velger å rense begroningen av på taket, bør dette skje ved at man spyler med vann ved lavest mulig trykk. Det bør alltid innledes med renseforsøk for å fastlegge den mest skånsomme rensningen. Man skal være oppmerksom på at begroningen sannsynligvis kun kan fjernes delvis og kan bli spredd ytterligere ved rensningen. Hvis rensningen beskadiger overflaten (noe som selv relativt lave vanntrykk ofte vil gjøre), kan den nye overflatestrukturen gi større mulighet for ny begroning.
Lav sitter vesentlig bedre fast enn alger og særlig ved rensning av eldre lavbegroninger vil det ofte kreves så høyt trykk at beskadigelse av overflaten ikke kan unngås. Rensning kan dermed være starten på en ond sirkel, hvor rensning medfører mer begroning og dermed raskere behov for ny rensning.
Store trær og andre vekster i nærheten som gir skygge og avleiringer av pollen mv. på takflaten, vil ofte resultere i økt vekst på tak. Man kan overveie å fjerne slike vekster eller trær.