Linkedin RSS Svenska Dansk

Skolebarn mistrives i dårlig inneklima

24-09-2014LAST NED BILDE

Hver femte elev på skolene i Norden mener at inneklimaet er veldig dårlig, og hver tredje elev mener ikke at de lærer tilstrekkelig, fordi inneklimaet er for dårlig, viser en undersøkelse utarbeidet av Center for Undervisningsmiljø.

Et sunt inneklima bidrar til økt læring og krever derfor at skolene bygges av gode og sunne materialer. “Evnen til å løse konsentrasjonskrevende oppgaver hos barn forringes med opptil 15 prosent, når de oppholder seg i lokaler med dårlig luftkvalitet mht. ventilasjon og temperatur” uttaler Pawel Wargocki, lektor ved DTU i Research Report on Effects of HVAC On Student Performance.

Center for Undervisningsmiljø har utført en rekke undersøkelser på nordiske skoler, som viser at 20% av elever på barneskoler opplever et dårlig inneklima. Knapt 30% av de elevene som opplever et veldig dårlig inneklima mener i tillegg at de ikke lærer så mye eller kun lærer noen ganger i skolen. Dette står i skarp kontrast til skoler med et godt inneklima, hvor det kun er 4% av elevene som ofte kjeder seg.

Støy, temperatur og naturlig fuktregulering

Allerede i 2008 konkluderte Norges Astma- og Allergiforbund at de norske lovkravene om ”godt inneklima” på skoler ikke var spesifikke nok, og det fantes ikke en norm for godt inneklima landet over. Bare 50% av landets skoler var godkjente etter miljørettet helsevern i 2008. En kriterieliste for inneklima kan med fordel brukes allerede ved nybygg og bidra til en standardisering av normer for inneklimaet på fremtidens skoler. Antallet av uhensiktsmessige nybygg kan minskes og vil på den måten forbedre skolenes inneklima på sikt, konkluderer Norges Astma- og Allergiforbund i rapporten ”Helsebaserte ytelseskriterier for overholdelse av krav til godt inneklima”.

Inneklimaet i klasserommet er en kombinasjon av lyder, varme, lukt, kulde, trekk og fukt. Det gjelder derfor å velge byggematerialer som ikke gjør disse forholdene verre, men tvert imot reduserer eller håndterer både lyd, varmepåvirkninger, kulde, luktproblemer og fukt.

Der er ganske få materialer som har samtlige av disse egenskapene. Det murte bygget er et av dem. Murverk er så tungt og tett at støy dempes, mens lettere materialer tillater lyden å vandre mellom lokalene. Samtidig har en mursteinvegg den evnen at de kan oppta og avgi varme og kan dermed skape en mer stabil temperatur i lokalene. Når det gjelder fukt, fungerer murstein på samme måte.

Murstein kan tåle å oppta luftfuktigheten og avgir den igjen, når luften i lokalet blir tørr. Visse luktstoffer bindes også i tegl og avgis deretter i små mengder. Valg av byggemateriale har stor innflytelse ”I både Norge og Sverige ser vi skoler som velger bort lette materialer som f.eks. tre og gips til fordel for tegl, nettopp på grunn av fordelene for inneklimaet og pga. murverkets styrke og holdbarhet. En mursteinvegg tåler mye og krever veldig lite vedlikehold, noe som gjør drifts- og vedlikeholdskostnadene vesentlig lavere enn ved bruk av de fleste andre byggematerialer” forklarer Tommy Bisgaard og henviser til rapporten ”sammenligning av driftsomkostninger på forskjellige veggtyper” utarbeidet av White.

Rapporten viser at sammenlignet med andre byggematerialer, så er teglbygningers holdbarhet og evne til å motstå slitasje og nedslitning bemerkelsesverdig.

”Når skoler skal utvides, er det helt avgjørende å se på både arkitektur og byggematerialer, som har lang levetid, er bærekraftige og frem for alt gagner det inneklimaet som er med til å sikre elevene et godt læringsmiljø og dermed en god utdannelse” fastslår Tommy Bisgaard.

Last ned rapport